Prosjektering, byggherre og byggherreombud
Byggherre, prosjekterende og byggherreombud er de tre rollene i et offentlig byggeprosjekt. Hvem bestemmer, hvem tegner, hvem rådgir, og hvordan komme inn.
Oppdatert 5. september 2026
Byggherren, de prosjekterende og byggherreombudet er de tre rollene som strukturerer et offentlig byggeprosjekt. Byggherren er oppdragsgiveren som bygget oppføres for; de prosjekterende utformer prosjektet og følger opp utførelsen faglig; byggherreombudet rådgir byggherren uten å tre inn i hans sted.
Slik fungerer det
Byggherren er den offentlige virksomheten — kommunen, fylkeskommunen, helseforetaket, det kommunale boligforetaket — som beslutter prosjektet, fastsetter rom- og funksjonsprogrammet, setter den økonomiske rammen, velger leverandørene og overtar bygget. Rollen er også regulert utenfor anskaffelsesretten, blant annet av byggherreforskriften, som legger ansvar for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på byggherren gjennom hele prosjektet.
De prosjekterende er leverandører, oftest en arkitekt sammen med rådgivende ingeniører, som oversetter programmet til et prosjekt: skisseprosjekt, forprosjekt, detaljprosjekt, utarbeidelse av kravspesifikasjon og konkurransegrunnlag for entreprisene, bistand ved kontraktsinngåelse, oppfølging på byggeplassen og bistand ved overtakelse. Oppdraget reguleres av norske standardkontrakter for prosjekterings- og rådgivningsoppdrag. For større bygg velges de prosjekterende ofte gjennom en plan- og designkonkurranse.
Byggherreombudet, eller prosjekt- og byggeledelsen, kommer inn tidlig eller følger hele prosjektet: mulighetsstudier, programmering, juridisk og økonomisk rådgivning, miljøoppfølging, prosjektstyring. Ombudet hjelper byggherren å beslutte, men bør ikke selv prosjektere samme prosjekt, av hensyn til habilitet.
Hva det betyr for en bedrift
For en entreprenør er det avgjørende å forstå rollene: de prosjekterende skriver de tekniske dokumentene, vurderer tilbudene og gir faglige avklaringer på byggeplassen, mens byggherren signerer kontrakten og betaler. Tekniske spørsmål i konkurranseperioden går til byggherren, som videreformidler dem.
For en arkitekt, et rådgivende ingeniørfirma eller en kalkulasjonsrådgiver er prosjekterings- og rådgivningsoppdrag selv offentlige anskaffelser, kunngjort på samme sted. Mindre oppdrag går ofte som konkurranser etter forskriftens del II og er godt tilgjengelige for et kontor med noen få ansatte, alene eller i leverandørsamarbeid. Plan- og designkonkurranser gjelder de større prosjektene.
Små rådgivningsmiljøer finner et voksende marked i byggherrestøtte, særlig innen energioppgradering, klimakrav og tidligfaseprogrammering.
Eksempel
Belmo kommune, som byggherre, vil bygge en barnehage med en entrepriseramme på 45 millioner kroner ekskl. mva. Den engasjerer først et rådgivningsmiljø til programmering for 600 000 kroner ekskl. mva. Deretter kunngjøres prosjekteringsoppdraget, som vinnes av et samarbeid mellom en arkitekt og to rådgivende ingeniørfirmaer, med en fastpris på 5,4 millioner kroner ekskl. mva. De prosjekterende utarbeider konkurransegrunnlaget for entreprisene, som kommunen kunngjør i Doffin og i TED.
Vanlige spørsmål
Kan en entreprenør stå for prosjekteringen?
Ja, i totalentreprise, der én leverandør har ansvaret for både prosjektering og utførelse. I delte entrepriser holdes rollene atskilt.
Kan et byggherreombud senere levere tilbud på prosjekteringen?
Ikke uten videre. Oppdragsgiveren skal avvise leverandører som har fått en urimelig konkurransefordel, med mindre fordelen kan utjevnes.
Hvem betaler entreprenøren?
Byggherren, på grunnlag av avdragsnotaer som er kontrollert av prosjekt- eller byggeledelsen.