Leverandørsamarbeid og felles tilbud
Et leverandørsamarbeid lar flere selskaper levere felles tilbud i en offentlig anskaffelse. Ansvarsformer, koordinator og fordeler for småbedrifter.
Oppdatert 5. september 2026
Et leverandørsamarbeid, i praksis ofte kalt arbeidsfellesskap eller felles tilbud, er en midlertidig sammenslutning av flere leverandører som leverer tilbud sammen i en offentlig anskaffelse, uten å stifte et felles selskap. Hver deltaker er part i kontrakten med oppdragsgiveren, og én av dem opptrer som kontaktpunkt og koordinator.
Slik fungerer det
Anskaffelsesforskriften gir uttrykkelig leverandører rett til å levere tilbud sammen, og oppdragsgiveren kan ikke kreve en bestemt juridisk organisasjonsform for å delta i konkurransen. To hovedformer forekommer:
- delt ansvar: hver deltaker svarer bare for de ytelsene som er fordelt på ham i tilbudsbrevet, eventuelt med en koordinator som svarer for framdriften;
- solidarisk ansvar: hver deltaker hefter for hele leveransen og må dekke opp hvis en av de andre svikter.
Oppdragsgiveren kan kreve at samarbeidet får en bestemt organisering etter tildelingen dersom gjennomføringen tilsier det, forutsatt at dette er varslet i konkurransebestemmelsene. En leverandør kan normalt ikke være med i flere samarbeid i samme konkurranse, og heller ikke levere både alene og i samarbeid, når konkurransebestemmelsene forbyr det.
Hver deltaker leverer sin egen kvalifikasjonsdokumentasjon, som regel et eget ESPD, og kapasiteten vurderes samlet. Tilbudsbrevet signeres av alle deltakerne eller av koordinatoren med fullmakt fra de øvrige.
Hva det betyr for en bedrift
Leverandørsamarbeid er et av de beste virkemidlene for at småbedrifter skal komme inn i det offentlige markedet. Det gjør det mulig å levere tilbud på oppdrag som er for store eller for sammensatte for én bedrift alene, ved å kombinere utfyllende fagkompetanse: en elektriker og en rørlegger på en teknisk delkontrakt, et rådgivningsfirma og en installatør, to anleggsgartnere som sammen dekker et større geografisk område.
Velg ansvarsformen med omhu. Delt ansvar begrenser risikoen for hver deltaker til egne ytelser; solidarisk ansvar gir oppdragsgiveren trygghet, men gjør hver deltaker eksponert for de andres svikt. Skriv en samarbeidsavtale som fastsetter arbeidsdeling, betalingsstrømmer, koordinatorens myndighet og håndtering av tvister.
Kontroller at partnerne dine er i orden: hele tilbudet kan avvises dersom én av deltakerne rammes av en avvisningsgrunn, for eksempel restanser på skatt og avgift.
Eksempel
Et fylke kunngjør en veivedlikeholdskontrakt som én samlet kontrakt, anslått til 40 millioner kroner ekskl. mva. over to år. To mellomstore entreprenører, som hver for seg ikke har kapasitet til hele volumet, leverer et felles tilbud med delt ansvar og en koordinator som også påtar seg solidaransvar for framdriften. Den ene tar grunnarbeider og dekke, den andre kantstein, ledninger og skilting. Sammen vinner de kontrakten foran to landsdekkende konsern.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på leverandørsamarbeid og underleveranse?
I et samarbeid er hver deltaker part i kontrakten med oppdragsgiveren og faktureres direkte. En underleverandør har bare kontrakt med hovedleverandøren.
Må vi opprette et selskap for å samarbeide?
Nei. Samarbeidet er en midlertidig kontraktsmessig sammenslutning uten eget rettssubjekt. En avtale mellom deltakerne er nok.
Er koordinatoren alltid solidarisk ansvarlig?
Nei. Ved delt ansvar er koordinatoren bare solidarisk ansvarlig hvis tilbudet og kontrakten sier det. Ved solidarisk ansvar hefter alle deltakerne fullt ut.