Offentlig-privat samarbeid (OPS)
OPS setter bort prosjektering, finansiering, bygging og drift av et offentlig anlegg mot årlig vederlag. Vilkår, modeller og plassen til småbedrifter.
Oppdatert 5. september 2026
Offentlig-privat samarbeid, forkortet OPS, er en samlekontrakt der en offentlig oppdragsgiver setter bort til en privat part både prosjektering, bygging eller ombygging av et anlegg, hele eller deler av finansieringen, og som regel drift og vedlikehold over lang tid. Oppdragsgiveren betaler et årlig vederlag gjennom kontraktsperioden. Norge har ingen egen kontraktstype for dette: OPS er en avtalemodell som gjennomføres innenfor de vanlige reglene om offentlige kontrakter.
Slik fungerer det
Fordi OPS-kontrakten samler ytelser som normalt kjøpes hver for seg, og innebærer utsatt betaling, krever den grundig forarbeid. Oppdragsgiveren gjennomfører en konseptvalgutredning og en vurdering av om modellen faktisk gir bedre verdi enn en ordinær entreprise med egen finansiering, samt en analyse av hvor mye den binder framtidige budsjetter. Statlige prosjekter over visse beløp skal i tillegg gjennom ekstern kvalitetssikring.
Selve konkurransen følger de vanlige prosedyrene over EØS-terskelverdiene, og konkurransepreget dialog er det vanligste valget gitt kompleksiteten. Terskelen for bygge- og anleggskontrakter er 62,9 millioner kroner ekskl. mva. (verified 2026-09-05), og OPS-prosjekter ligger langt over den. Leverandøren er som regel et prosjektselskap stiftet av en entreprenørkonsern, investorer og banker. Selskapet bærer investeringen og får betalt fra anlegget stilles til rådighet, med fradrag ved mangler i tilgjengelighet eller kvalitet.
Forskjellen fra en konsesjonskontrakt er at OPS-leverandøren ikke bærer etterspørselsrisikoen: han betales av det offentlige, ikke av brukerne.
Hva det betyr for en bedrift
OPS brukes til store anlegg: veistrekninger, skoler, sykehjem, svømmehaller, fengsler, veilys og bredbåndsnett. Småbedrifter er sjelden kontraktspart, men de utfører en stor del av arbeidet.
For en bedrift innen bygg, tekniske fag eller drift går veien inn gjennom underleveranse til prosjektselskapet, eller gjennom deltakelse i et leverandørsamarbeid. Følg med på OPS-kunngjøringer i din region og ta kontakt med de aktuelle tilbyderne tidlig: avtalene om hvem som skal utføre hva, inngås før tilbudsfristen. Vær oppmerksom på at driftsdelen ofte varer i tjue til tretti år, noe som gir en uvanlig forutsigbar ordrebok, men også krav om langsiktige garantier.
Eksempel
En fylkeskommune får bygget fire videregående skoler gjennom en OPS-kontrakt på tjuefem år, anslått til 2 milliarder kroner ekskl. mva., etter en konkurransepreget dialog. Prosjektselskapet forplikter seg til å sette bort en betydelig del av bygge- og driftsarbeidet til lokale leverandører. En bedrift innen varme og ventilasjon med trettifem ansatte får dermed driften av de tekniske anleggene ved to av skolene i hele kontraktsperioden.
Vanlige spørsmål
Hva skiller OPS fra en konsesjonskontrakt?
I OPS betaler det offentlige et vederlag, og leverandøren bærer ikke risikoen for hvor mye anlegget brukes. I en konsesjon tar leverandøren betalt gjennom å utnytte tjenesten og bærer driftsrisikoen.
Hvorfor velger oppdragsgivere OPS?
For å fordele finansieringen over tid, overføre risiko for byggekostnad og vedlikehold, og ha én ansvarlig part gjennom hele levetiden.
Kan en småbedrift være kontraktspart?
I teorien ja, i praksis nesten aldri, på grunn av beløpene og finansieringen som må stilles. Småbedriftenes plass er som underleverandører og i leverandørsamarbeid.