Konkurranse med forhandling
Konkurranse med forhandling lar oppdragsgiveren forhandle tilbudene over EØS-terskelverdiene, men bare i bestemte tilfeller. Vilkår, gjennomføring og råd.
Oppdatert 5. september 2026
Konkurranse med forhandling etter forutgående kunngjøring er en prosedyre over EØS-terskelverdiene der oppdragsgiveren forhandler tilbudene med de utvalgte leverandørene før kontrakten tildeles. Den skiller seg fra anbudskonkurransen, der forhandlinger er forbudt, og er for offentlige oppdragsgivere bare tillatt i tilfellene som er uttømmende regulert i anskaffelsesforskriften.
Slik fungerer det
Vilkårene står i anskaffelsesforskriften § 13-2 (verified 2026-09-05). En offentlig oppdragsgiver kan bruke prosedyren blant annet når behovet ikke kan dekkes uten å tilpasse løsninger som allerede finnes, når kontrakten omfatter innovasjon eller prosjektering, når kontraktens kompleksitet eller risiko gjør forhandlinger nødvendige, når kravspesifikasjonen ikke kan fastsettes tilstrekkelig presist, eller når en anbudskonkurranse bare har gitt tilbud som må avvises. Forsyningsvirksomheter innen vann, energi, transport og post kan bruke konkurranse med forhandling fritt.
Prosedyren gjelder kontrakter som når EØS-terskelverdiene: 1,63 millioner kroner ekskl. mva. for statlige myndigheters vare- og tjenestekontrakter, 2,5 millioner kroner for andre oppdragsgivere og 62,9 millioner kroner for bygge- og anleggskontrakter.
Gjennomføringen ligner på begrenset anbudskonkurranse: kunngjøring, utvelgelse av deltakere (minst tre når antallet begrenses), innlevering av første tilbud, deretter én eller flere forhandlingsrunder, eventuelt med reduksjon av antallet tilbud underveis. Minstekravene og tildelingskriteriene kan ikke forhandles. Til slutt leverer deltakerne et endelig tilbud som rangeres etter de kunngjorte kriteriene.
Hva det betyr for en bedrift
Forhandlingene endrer måten tilbudet bygges opp på. Det første tilbudet må være solid, men samtidig ha rom for bevegelse: det vil bli gjennomgått punkt for punkt, på pris, frister og tekniske løsninger. Du må vite hva som ligger fast og hva som kan justeres, og ha kalkylen klar for å begrunne hver posisjon.
For en mindre leverandør er dette også en sjanse til å forklare en løsning som avviker fra den oppdragsgiveren hadde sett for seg, noe en anbudskonkurranse ikke gir rom for. Forbered forhandlingsmøtene like grundig som løsningsbeskrivelsen: dialogen protokollføres, og likebehandlingsplikten krever at oppdragsgiveren gir alle den samme informasjonen.
Eksempel
Et universitetssykehus ønsker et system for styring av interne vareleveranser, integrert med eksisterende fagsystemer, anslått til 18 millioner kroner ekskl. mva. Ingen løsning i markedet dekker behovet uten tilpasning, og sykehuset gjennomfører derfor en konkurranse med forhandling. Fire leverandører blir prekvalifisert, det forhandles i to runder, og kontrakten går til et programvarehus med tretti ansatte som justerer både arkitekturen og prisen.
Vanlige spørsmål
Hvem avgjør at en kontrakt kan gå til forhandling?
Oppdragsgiveren, på eget ansvar. Bruken må kunne begrunnes i et av vilkårene i forskriften, ellers kan prosedyren angripes.
Kan alt forhandles?
Nei. Minstekravene i konkurransegrunnlaget og tildelingskriteriene ligger fast. Pris, frister og tekniske løsninger kan endres.
Hva skiller dette fra konkurransepreget dialog?
I konkurransepreget dialog drøfter oppdragsgiveren mulige løsninger før tilbudene leveres. I konkurranse med forhandling forhandles tilbud som allerede er levert.