Innovasjonspartnerskap
Innovasjonspartnerskap lar en offentlig oppdragsgiver finansiere utvikling av en løsning som ikke finnes, og kjøpe den etterpå. Faser, vilkår og råd til SMB.
Oppdatert 5. september 2026
Innovasjonspartnerskap er en offentlig kontrakt som i ett og samme avtaleforhold kombinerer forskning og utvikling av en innovativ vare, tjeneste eller bygge- og anleggsytelse med kjøpet av resultatet. Oppdragsgiveren kan dermed finansiere utviklingen av en løsning som ennå ikke finnes i markedet, uten å måtte kunngjøre en ny konkurranse for å kjøpe den.
Slik fungerer det
Anskaffelsesforskriften forbeholder innovasjonspartnerskapet for tilfeller der behovet ikke kan dekkes av løsninger som allerede er tilgjengelige. Innovasjon forstås bredt: en ny eller vesentlig forbedret vare eller prosess, eller en ny markedsførings- eller organisasjonsmetode.
Konkurransen gjennomføres etter reglene for konkurranse med forhandling når verdien når EØS-terskelverdiene. I norske kroner er disse 1,63 millioner for statlige myndigheters vare- og tjenestekontrakter, 2,5 millioner for andre oppdragsgivere og 62,9 millioner for bygge- og anleggskontrakter (verified 2026-09-05). Under disse verdiene følger konkurransen reglene i forskriftens del II. Oppdragsgiveren kan velge én eller flere partnere.
Gjennomføringen deles i suksessive faser som følger stegene i forsknings- og utviklingsarbeidet, hver med egne delmål og eget vederlag. Etter hver fase kan oppdragsgiveren fortsette, redusere antallet partnere eller avslutte partnerskapet, på vilkårene som er avtalt. Blir målene nådd, kjøpes den ferdige løsningen uten ny konkurranse. Kontrakten regulerer også rettighetene til resultatene.
Hva det betyr for en bedrift
Innovasjonspartnerskap er skreddersydd for oppstartsselskaper og innovative småbedrifter: utviklingen finansieres, du får en første offentlig kunde, og det ender i en fast bestilling dersom løsningen virker. Det er samtidig en krevende kontrakt, med kontraktfestede milepæler, felles styring og immaterielle rettigheter som må forhandles nøye.
Før du melder deg på, bør du sjekke at oppdragsgiveren har gjennomført en reell markedsdialog som viser at ingen løsning finnes, at faseplanen passer din utviklingskapasitet, og at vederlaget i utviklingsfasen faktisk dekker kostnadene dine. Partnerskapet skiller seg fra en utlysning av tilskuddsmidler, som er støtte og ikke forplikter noen til å kjøpe.
Eksempel
Vestbygd interkommunale renovasjonsselskap trenger en sensor som måler fyllingsgraden i nedgravde avfallsbeholdere i sanntid, noe ingen tilgjengelig løsning gjør pålitelig. Selskapet kunngjør et innovasjonspartnerskap anslått til 5 millioner kroner ekskl. mva., velger to unge bedrifter til en betalt prototypfase og går videre med den som består testene. Bedriften utstyrer deretter 400 beholdere innenfor den samme kontrakten.
Vanlige spørsmål
Må oppdragsgiveren kjøpe løsningen som utvikles?
Nei. Kjøpet skjer bare dersom løsningen når ytelsesnivåene og kostnadstakene som er avtalt. Partnerskapet kan avsluttes etter hver fase.
Hvem eier de immaterielle rettighetene?
Det avgjøres i kontrakten. Vanlig praksis er at bedriften beholder eierskapet og oppdragsgiveren får bruksrett, men andre løsninger forekommer.
Kan én enkelt bedrift delta alene?
Ja. Oppdragsgiveren kan også velge flere partnere parallelt for å sammenligne løsningene underveis i fasene.