Tjenestekonsesjon
En tjenestekonsesjon setter bort driften av en tjeneste til et selskap som bærer risikoen. Prosedyre, varighet, terskelverdi og råd til småbedrifter.
Oppdatert 5. september 2026
En tjenestekonsesjon er kontrakten der en kommune, et fylke eller et offentlig foretak setter bort driften av en tjeneste til et selskap som i hovedsak tar betalt gjennom å utnytte tjenesten selv, og som bærer driftsrisikoen. Norge har ingen egen kontraktsform tilsvarende den franske «délégation de service public»; det som spiller den rollen her, er konsesjonskontrakten etter konsesjonskontraktforskriften.
Slik fungerer det
Konsesjonskontraktforskriften gjennomfører EUs konsesjonsdirektiv i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Det avgjørende kjennetegnet er risikooverføringen: konsesjonæren må bære en reell driftsrisiko, altså risikoen for at inntektene ikke dekker investeringene og driftskostnadene. Er risikoen i praksis hos det offentlige, er kontrakten en offentlig kontrakt og ikke en konsesjon.
Beslutningen om å konkurranseutsette treffes politisk, i kommunestyret eller fylkestinget, ofte etter en utredning av alternative driftsformer. Deretter publiserer oppdragsgiveren en kunngjøring i Doffin. Når den anslåtte verdien over hele kontraktsperioden når EØS-terskelverdien på 62,9 millioner kroner ekskl. mva. (verified 2026-09-05), gjelder de fulle prosedyrereglene og kunngjøring i TED. Under terskelen står oppdragsgiveren friere, men grunnprinsippene om konkurranse, likebehandling og etterprøvbarhet gjelder fortsatt.
Konsesjonskontrakter gir stor frihet til å tilrettelegge prosedyren, og forhandlinger er tillatt så lenge kontraktsgjenstanden og tildelingskriteriene ikke endres. Varigheten fastsettes ut fra investeringene som kreves, og skal ikke overstige den tiden konsesjonæren trenger for å tjene dem inn.
Hva det betyr for en bedrift
Konsesjoner ligger bak store deler av lokal tjenesteproduksjon: kantiner og kiosker, skoleskyss, svømmehaller, kinoer, småbåthavner, campingplasser, fjernvarme, parkering og skiheiser. Kollektivtrafikk og vann domineres av store aktører, men mange lokale konsesjoner er godt innen rekkevidde for en småbedrift eller en ideell organisasjon som kan faget.
Tidsløpet er langt, ofte et år fra kunngjøring til signering, og prosessen krever både en solid kvalifikasjonssøknad — kapasitet, referanser, finansielle garantier — og et tilbud bygget som en forretningsplan. Siden forhandlinger står sentralt, bør du forberede alternativer for pris og investeringsnivå. Husk også reglene om virksomhetsoverdragelse: ved skifte av konsesjonær følger de ansatte ofte med.
Eksempel
Fjellvik kommune setter bort driften av svømmehallen sin for seks år. Forventede inntekter over perioden er anslått til 42 millioner kroner ekskl. mva., under EØS-terskelen: kommunen kunngjør i Doffin og på egne nettsider. Tre søkere går videre. Etter forhandlinger velges et regionalt selskap med førti ansatte innen drift av idrettsanlegg, med et årlig tilskudd fra kommunen som kompensasjon for skoletimer og rabatterte billettpriser.
Vanlige spørsmål
Er tjenestekonsesjon og konsesjonskontrakt det samme?
Ja. Konsesjonskontraktforskriften skiller mellom tjenestekonsesjoner og bygge- og anleggskonsesjoner. Det er tjenestekonsesjonen som svarer til bortsetting av en offentlig tjeneste.
Kan kommunen betale konsesjonæren?
Ja, et tilskudd for samfunnspålagte oppgaver er tillatt, så lenge konsesjonæren beholder en reell del av driftsrisikoen.
Hvem bestemmer hvem som får kontrakten?
Administrasjonen gjennomfører konkurransen, men det er som regel kommunestyret eller fylkestinget som vedtar bortsettingen og godkjenner kontrakten.